den forste mnd

na har det snart gatt en mnd siden jeg kom hit..
de forste ukene skjedde det ingen ting, ingen ting!! jeg bare satt a tenkte hele tiden. jeg sa pa tv, og thats it! det var absolutt ingen ting som fikk tiden til a ga. jeg delte rom med Ivy, og hennes lyder.. det som skjedde var: jeg vaknet opp, provde a finne noe jeg likte til frokost..sa pa tv,drev pa facebook og ventet pa at cathie og don skulle komme hjem fra jobb. nar de kom hjem fra jobb, skjedde det ikke noe mer, men da hadde jeg noen a se pa tv med..guttene snakket jeg ikke med. cathie og don sa hele tiden at jeg burde vaere takknemmelig for den tiden her, for etter skolen starter og jeg skal vaere med pa brannstasjonen OG spille soccer.. da, ja da.. da skulle jeg visstnok ville ha den tiden jeg ikke gjorde noe..







etter kanskje en og en halv uke var det carshow i den lille "byen" Veneta.. det skulle visst bli sa bra.. det var kanskje 30-40 biler der, og det var alt.. Culy har en Camaro, og kunne ikke vaert mer stolt av den. pappa, da tenkte jeg sa mye pa deg, skulle heller onnske jeg var med deg pa ett treff isteden.. det var rart og ikke ha deg der da.. men veldig glad at vi gikk gjennom bilene sammen, i tlf.. jeg sa hvordan de sa ut, og du sa hvilken modell det var. du er sa flink!




helgen etter skulle vi avgarde i "motorhomet".. vi skulle til en innsjo, eller tjern eller ett eller annet.. det tok saaaa lang tid a kjore.. over tre timer, og gjett hvordan det sa ut der?!.. akkurat som det gjor overalt ellers her.. masse furu og gront.. haha.. vi dro dit med en annen familie, begge foreldrene der var fra California, og jeg spurte hvorfor de flyttet opp hit til OR, de ville ha frisk luft(de har to gutter, 10&7 ar).. men skjonner fortsatt ikke hvordan du kan dra fra DEN staten, til dette gronne landskapet.. kanskje derfor, gront?.. hmm.
isafall.. sa var det fint vaer, og jeg fikk jobbet med tanning prosjektet mitt(fikk skille)..



pa lordagen dro vi til Crater Lake. det er en gammel vulkan, stor! som har blitt fylt med masse vann, det er det klareste vannet i verden, og det er fakta. Det er det OR er kjent for, og er deres turistatraksjon.. det var veldig pent der, og vannet er helt blatt.



vi bestemte oss for a ta turen helt ned til vannet, pa skiltet sto det at de med hjerteproblemer eller darlige lunger absolutt ikke burde ta turen nedover til det blaet vannet. pa veien nedover motte vi en masse dyr som likne litt pa ekkorn, men uten den lange halen.. de var ikke redde oss i det hele tatt, og jeg freaka ut nar den faktisk tilslutt stod pa skoen min.. Waah..
nar vi kom ned, var det kjempe pent, alt var blatt og sa rent.. jeg fikk bare lyst til a drikke vannet( det kunne jo ikke vaere verre enn det i spirngen..) men endte opp
med a kjope en vannflaske isteden..






havfruen er meg!



veien opp var bare helt grusom. bare jeg skriver om det na, kjenner jeg det i rompa og larene.. alle hadde veddemal med a komme forst til toppen, og jeg og han minste pa 7 hadde lopeomkamp de siste 30 meterne.. og da var jeg dau..
vi gjorde ikke sa mye etter den dagen, utenom at jeg laerte meg a kaste og ta imot en football, jeg er sa stolt!
etter vi kom hjem fra den turen har det ikke skjedd sa mye.. jeg har mott de andre utvekslingsstudentene, noe som bare var kjedelig.. alle er tyske jo.. det er en jente som heter Anita, fra tyskland, hun avbryter alltid en eller annen midt i en setning og snakker i 10 min, for hun snakker saaaa sakte, og bruker hundre ar pa a si ett eller annet.. herre!

det er en annen norsk gutt en stund unna Veneta, det var sa rart a snakke med han rundt andre som ikke skjonte oss.. haha, det var goy.. selvom jeg hater det selv nar jeg er i Norge da; at andre ikke snakker norsk nar de er i norge.. men na skjonner jeg hvorfor ;P
jeg har registrert meg pa skolen.. jeg har valgt fag jeg skal ha.. og jeg er en senior, sa jeg far ha pa meg den kule kappen og hatten nar vitnemal sermonien er (husker ikke hva det heter pa engelsk.. ;P)kappene er lilla og gull; kunne ikke blitt bedre.. :D det er noe jeg ser frem til velig mye.. blir akurat som pa film.. hvor man kaster hattene opp i luften og sann.. haha

det har ikke skjedd sa mye annet enn det, egentlig. jeg har jo tross alt rokket a sett to sesonger av en serie.. na er det bare two to go..
jeg har startet pa fotball da! men det skriver jeg ett nytt innlegg om..
kisskiss

om jeg har kjopt noe?

ja! :D

forste dagen kjopte jeg meg en telefon.. den er gammel, men med det kuleste dekselet.. rosaaa! haha. jeg kjopte den med et abonoment som hadde fri teksting og ringing til andre i usa, men ogsa fri teksting til Norge =)

etter det hadde gatt et par dager, dro vi far a se pa laptop.. jeg bestilte en dell, rosaaa:D haha, skikkelig fjortis..

jeg har kjopt meg kamera, det er lilla og ganske sott :)

jeg har kjopt en masse klaer og treningstoy. alt er sa billig her! det er greit at alt er billig, men nar jeg ma ha sa mye og masse ting og tang, hoper det seg opp tilslutt og det koster en god del tilsammen..

jeg har kjopt meg de deiligste nike shoxene, jeg elsker de, og vil ikke ta de av meg etter jeg har tatt de pa.. de er hvite med rosa dempere (=


sesong 1&2 av The O.C har jeg kjopt, og allerrede rokket a sett ferdig.. det har vaert mye tid til overs her skjonner dere.. sa skal kjope sesong tre til uken en gang (=

jeg kan ikke skrive alt av hva jeg har kjopt, det skjonner jo jeg og.. men na har dere en tanke om hva jeg har kommet i gang med ;P

my hostfamily

familien jeg bor hos her er greie og utrolig imotekommende, noen ganger litt for mye..
familien bestar av moren: cathie (47)

pappaen:don (47)

eldste bror: brandon (18)

andre bror: ryan (15, snart 16)

soster: ivy(9)

don er der bare.. han gjor ikke stort, annet enn a sporre hundre sporsmal hele tiden, og bekymre seg en hel del, for de minste tingene.. begynner a bli litt slitsomt etter snart en mnd. han driver hele tiden a sier han skal slanke seg(imens han sitter a spiser loff og knasker pa poppkorn og chips hele tiden..og ikke minsy; spiser opp det eneste palegget jeg liker, osten min fra Norge!haha)da gar man virkelig inn for det.. han er hyggelig altsa.. =)

Cathie er moren i huset, ja! hun lager mat, vasker og styrer og ordner med det meste.. og helst alt pa en gang.. far stressflass av den dama. jeg liker cathie best av de to foreldrene, og jeg tror hun setter veldig stor pris pa at jeg er her.. na er det noe annet som skjer i hverdagen hennes enn bare a vaere kokk og vaskedame..

brandon er stille..

ryan er stille.. han er nerd..

Ivy tror hun er ett dyr, og lager hele tiden hestelyder eller hundelyder..

familien Culy prover sa godt de kan, og jeg setter veldig stor pris pa det =)

don er brannmann, og cathie er laerer, om du lurte..

alt er sa andeledes..

nar vi kom inn til huset jeg skal bo i, var det en rar lukt som motte meg i doren.

huset har ganske morke farger, noe som ikke er mye ibruk hjemme.. det er vegg til vegg teppe i hele huset, teppet er morke gratt.

huset er ganske stort, men virker mindre med alle de unodvendige moblene overalt..

mitt forste maltid her var "pork".. kjottet var hakket opp pa samme mate som det kyllingen som du skal bruke i salater var.. (pork er gris)

de hadde det i hamburgerbrod med sennep, majones, salat og ost... det smakte noe sa forferdelig rart og ikke godt.. jeg var ikke akkurat storspiseren under det maltidet. ingen spiste sammen.. de to guttene spiste i den ene stuen, jenta spiste pa kjokkenet og foreldrene i den andre stuen..

dette hadde vi til middag tre dager pa rad.. uch!

til frokost er det enten frokostblandinger eller loff.. det finnes ikke godt brod her!

ikke noe mat smaker sa mye.. det er bare mat.. jeg elsker mat, men plutselig var mat bare mat.. mat ble fort til noe du bare trengte for a fungere.. jeg er i usa, og maten er ikke god? det kan ikke stemme..
jeg har vaert ute a spist her, det er saaaaa mye bedre! siden jeg gjorde det for forste gang, har jeg fortsatt a gjore det.. kinamaten her er kjempe god! (=

vannet her smaker rart.. det lukter rart, og frister ikke a drikke.. drikker kjopevann eller melk.

man merker med en gang man kommer hit at det er en annen levemate, og kulturen her er andeledes.. det er ikke noe som er likt som det er hjemme..

det far meg til a tenke pa hvor mye jeg savner hjem.. alt er sa sikkert hjemme, og du vet hva alt er og smaker.. du kjenner til luktene; godt eller vondt.. her er lukten rar, og sa fremmed..

jeg savner tryggheten jeg har hjemme..

nar du er sa langt borte savner du de mest utrolige ting.. du tenker ikke over det nar du er hjemme, men nar du er fra det, da savner du det sa mye! jeg savner hvordan vaskemiddelet lukter.. haha ;P

nar jeg tenker pa Norge, savner jeg den tryggheten med alt.. alt er sa fremmed og andeledes her, det far meg til a fole meg sa usikker..

gleder meg til den folelsen forsvinner, og at jeg begynner a venne meg til ting..

alene for forste gang

forst var det bare snakk om det med 3 andre venninner i klassen min som ogsa ville..

for jeg helt visste det, kom den forste regningen pappa skulle betale "na er det ingen vei tilbake.." jeg skjonte ikke da at det faktisk kom til og skje..
den andre regningen broy jeg meg ikke om, for da hadde jeg alt for mye a gjore : venner, kjaereste, venner og kjaereste..
nar den 3. regningen kom, begynte pappa og mase om karakterer, og at jeg matte holde de oppe, for a faktisk kunne dra.. jeg gjorde ikke mer lekser eller la mer arbeid i skolen generelt, jeg bare var tilstedet ; ofte nok til a ikke stryke..
det var en veldig lang periode jeg ikke tenkte over at jeg skulle sa langt vekk, selvom pappa alltid brang det opp i hver samtale vi hadde.. jeg tenkte "det er lenge til, sa hvorfor snakke om det na.. kommer sikkert ikke til a skje uansett.."
det ble april, og jeg fikk familie.. " faen, det skjer!!" jeg hadde sa mange folelser inni meg pa en gang.. jeg var glad for at noen faktisk hadde valgt meg, jeg var dods redd for at det ikke skulle vaere dennis og meg mer, jeg var utrolig urolig for a fortelle det til bestemor, jeg var redd for at pappa skulle bli igjen helt alene i det lille rode huset midt i skogen; hvem skulle na passe pa at han hadde rene Falc arbeidsklaer lett tilgjengelig.. og min lille soster, petrus som er sa stolt av meg; kanskje hun glemmer meg pa 11 mnd.. Broren min, Tobias, han er 15 na, hvor er jeg nar han trenger meg.. Mamma som alltid ringer og maser eller ler med meg.. Robert som snakker med meg om hvordan man skal trene riktig, og alle veddemalene og diskusjonene vi har hatt.. skulle jeg virkelig bare stikke av fra alt...
det forste jeg gjorde var a ringe dennis.. jeg grat og grat, hans skjonte ogsa at det virkelig kom til a skje na.. " vi greier det jenta mi, det er bare 11 mnd, vi skal jo vaere sammen for alltid"

jeg provde a glemme at jeg skulle reise, det gikk bra.. venner og familie nevnte det stadig, og det ble konstant et samtale emne; jeg svarte kort og enkelt pa det de spurte om, og greide lett a bytte tema.

det ble sommer, og jeg fikk flyplanen min.. jeg skulle dra 2 september klokken 2. jeg var sa lettet at det var sappas lenge til at jeg fortsatt skulle reise.. den nyheten ble fort til darlig nytt, det ble til at jeg skulle reise den 5. aug i steden.. verden sto stille for meg, og jeg visste ikke hva jeg folte i det hele tatt..
jeg var hos Dennis, jeg sov for jeg var syk, mamma ringte og dennis tok den.. det var sol og kjempe varmt ute, stemningen var koselig og begge var glade (til tross for at jeg var syk) dennis vekte meg med en utrolig god nyhet " jenta mii, du drar ikke for i september" dagen ble saa mye bedre! jeg kunne na vende meg til at jeg faktisk skulle vaere borte fra familie,venner og kjaereste.
det har gatt noen uker ut i sommerferien, og jeg far en tlf " Hei Thea-Pernille.. jeg har en endring i avreisedatoen din jeg, en ganske drastisk en faktisk.." jeg skulle na dra den 5 aug, helt sikkert.. folelsen kom igjen, en folelse sa rar..
jeg provde a fa alt til a ga opp; tid med venner, familie og dennis.. det var jammen ikke lett. vennene mine folte seg ikke prioritert, pappa skulle onske han sa meg mer, petrus grat i telefonen a ville se meg mer, dennis jobbet, sa han sa jeg bare fra klokken 3-4 til dagen etter(som regel) i mellom alt det her, hadde jeg ogsa en sommerjobb.. jeg rakk ikke vaere alle steder samtidig.. det foltes ikke bra.

dagen for jeg skulle reise var rar.. utrolig mye kaos, og det var min feil.. unnskyld mamma og pappa.. skulle onske det ikke ble sann..

jeg pakket alle tingene jeg skulle ha med meg, pappa jobbet, mamma grat, petrus sov pa sofaen, for hun ville ikke legge seg og vite at jeg ikke var der dagen etter.. jeg husker hva hun sa for hun sovnet "jeg er sliten jeg, mamma, slapper av litt.." der la min vakre prinsesse, med svetteperler pa nesetippen og armene hevet over hodet, taerene stakk utenfor teppet og hun la der, sa fredfult.. Tobias var rar.. han sa ikke sa mye. tobias og jeg er veldig avhengi av hverandre, og det har jeg ikke insett for na, na som jeg faktisk har reist.. det er 2 ar forskjell mellom oss, og vi har egentlig aldri vaert fra hverandre..
amanda var der og.. vi snakket ikke sa mye sammen, noe som aldri har skjedd for. amanda er en av mine beste venner, og er der alltid for meg. det var hun som endte opp a pakke for meg, for jeg bare satt der og tenkte. mamma klemte meg hele tiden, og fortalte meg hvor stolt hun er av meg. Dennis sa ikke sa mye.. han sa ikke pa meg engang, tror det var veldig toft for han a se at jeg pakket for a bli borte sa lenge fra han..

pappa kom med jobb bilen midt pa natten, vi satt og snakket i bilen en god stund. det er en av de beste samtalene jeg noen gang har hatt med deg, pappa.. vi snakket om alt, alt.. du virket sa stolt av meg.. jeg er stolt av at du er pappaen min, og at jeg er lille jenta di.. det vet jeg at jeg alltid kommer til a vaere, selvom jeg faktisk begynner a bli ganske stor..

alle hadde lagt seg, men jeg og dennis var fortsatt oppe.. vi ville ikke legge osss, vi ville ikke at det skulle skje.. vi hadde leid to filmer den kvelden. vi gikk pa rommet mitt og satt pa en av de,"Australia" jeg husker ikke noe av den, det eneste jeg tenkte pa var hvordan jeg skulle greie a si hade.. ingen av oss sa noe saerlig. han holdt rundt meg sa hardt den natten, som om han aldri ville slippe.
Mamma "vekte" oss, verken dennis eller jeg sov..

bilturen til gardermoen satt jeg pa med dennis, vi horte pa cden var.. det stakk i magen.

nar vi kom frem, var pappa der.. han sa han kunne ikke love a vaere der(han hadde nattevakt) men han stod der.. helt alene.. han rakk det! han rakk a si hade til den lille jenta si.. han var sa lei deg, men forsatt sa sterk. han klemte meg og sa hade, og ba meg vaere snill jente. han snudde seg og gikk.. jeg kunne ikke, jeg matte ha en siste klem, en siste klem.. det var sa tungt.

etter robert hadde sjekket meg inn, husker jeg ikke sa mye. jeg husker at bade mamma, robert og dennis forklarte meg hvor jeg skulle ga, hvor jeg skulle se etter fly nr og hvordan jeg skulle finne frem.. jeg var helt borte..
tanken pa at jeg skulle dra helt alene var ensom.
jeg skulle gjennom sikkerhetskontrollen, mamma grat, dennis var stille og robert var bekymret for at jeg ikke skulle rekke flyet.. jeg ville ikke dra, jeg ville ikke dra fra den tryggheten, jeg kjente til alt her hjemme, og jeg ville ikke dra fra det.. det er sa trygt rundt de menneskene som bryr seg om deg. jeg grat og grat.. jeg ville ikke dra.

jeg kom inn pa flyet og kunne ikke stoppe a tenke pa hvorfor jeg dro.. "jeg har det jo sa bra her, hvorfor skal jeg dra fra alle og alt jeg er sa glad i.."
flyturen var vaerst, forferdelig! du sitter der, helt alene. du tenker, tenker og tenker.. du tenker pa alt, alt samtidig.. det er vondt.

etter en lang reise med mye tenking og en million tarer, var jeg fremme.. jeg hadde kommet frem, helt alene..
jeg sa vertsfamilien.. ville ikke si hei, skulle onske de ikke sa det var meg.. jeg ville bare ta forste fly hjem til tryggheten.
alt minnet meg om hjemme, jeg ville bare hjem..

mamma; jeg er sa stolt av deg! du er sa pen!
pappa; jeg vet jeg alltid er trygg med deg. du er den beste mannen pa jorda!
Tobias; ikke gjor noe som du ikke tror jeg ville likt! du er verdens beste bror, jeg er stolt av deg, og jeg kommer alltid til a vaere her for deg!
min lille petrus; du kommer alltid til a vaere prinsessa mi.
bestemor; du ma vaere den beste damen som noen sinne har levd. jeg har det sa morsomt med deg, og du er sa snill og god. jeg vil bli som deg.
mimmi; du rocker!
Robert; pass pa mammaen min.
Dennis; jeg er din.

jeg kunne ikke vaert mer stolt av familien min!
jeg er utrolig glad i dere, savner dere sa mye..

klem og kyss fra datter/soster/barnebarn/kjaereste, Thea-Pernille <3