jeg skjonner ikke hva som skjer

hei..
jeg far ikke sove.. nar jeg vaknet i dag var alt sa rart, vet ikke hvordan jeg skal beskrive det, men alt rundt meg virket ikke virkelig.
da jeg kom pa skolen var alt inni meg tomt, jeg folte ikke annet enn at jeg folte meg tom. skolen var stapp full, men jeg folte meg alene og tom. jeg stod der helt alene, vet ikke hva jeg sa pa, men tarene begynte bare a trille nedover kinnet mitt. jeg gikk inn pa do far a se meg i speilet, jeg sa sliten og trist ut.
skoledagen min gikk sagte, og jeg snakket ikke sa mye. uten videre, uten at jeg ville eller tenkte pa noe, ble jeg bare lei meg og tarene begynte a trille nedover fjeset mitt igjen. jeg skjonte ikke hva som gikk av meg, og jeg folte meg dum.
nar skoledagen var over var jeg utrolig stolt som greide meg gjennom den, det er mange ganger jeg bare ville gi opp..
etter skolen var det cheer trening, Diana og jeg snakket litt, fortalte henne ikke hva det var, for det visste jeg ikke selv, sa bare jeg var sliten og litt sma lei. Jeg vet det er en jeg kan snakke med her om jeg foler meg trist eller noe er galt, Diana. jeg kan komme bort til henne og hun kan se hvordan jeg har det, hun far meg til a tenke pa noe annet eller tenke pa det jeg tenker pa andeledes, positivt.
treningen gikk vanlig, og jeg var glad, trist og lei meg om hverandre.
etter treningen dro jeg hjem. nar jeg kom hjem spiste jeg litt, Tressa (kordinatoren min) ringte meg a spurte meg om jeg skulle pa training (pa brannstasjonen for informasjon osv), jeg var sa glad da hun ringte, for jeg visste om jeg ble hjemme hadde jeg blitt sittende pa rommet mitt og sett pa bilder av venner og familie og lengtet hjem..
nar jeg ble hentet var det fortsatt en halv time til alt skulle startet, sa jeg ble sittende a se pa en film, husker ikke hvordan film det var, bare at jeg folte meg sa rar.. jeg satt der a sa pa filmen, men fikk ikke med meg hvilken film det var eller hva handlingen var, jeg hadde bare et tomt blikk mot tven..
alt rundt meg var sa rart, ingen ting stemte.
da motet startet folte jeg med og skjonte alt, men innimellom ble alt rundt meg om til sus og jeg datt helt ut.. etter noen sekunder var jeg helt med igjen..
pappa ringte midt i motet, og jeg var sa glad far a se "pappaen min is calling", ville fortelle han hvordan jeg hadde hatt det og hvordan ting foltes sa rart, men jeg kunne ikke.. jeg ba han ringe meg opp etter en time..
pa vei hjem igjen satt Tressa og jeg i bilen utenfor huset i over 1 time og bare snakket, vi snakket om hvordan familien min hjemme hadde det, hvordan det var med meg ellers og hvordan det gikk med Birgitte.. vi snakket ogsa om hvordan det er a ha en utvekslingsstudent..
det var helt morkt utenfor, det foltes sa dypt..
na sitter jeg her, pappa ringte meg nettopp, men jeg tok den ikke.. jeg greier ikke snakke, om jeg horer stemmen hans kommer jeg til a knekke.
na som alt begynte a ga bedre, sa skal jeg plutselig bli sann her.. jeg aner ikke hva som skjer.
foler jeg trenger a bli klemt, fa en klem av en som bryr seg om meg og som kjenner meg.
jeg er sa langt borte fra de jeg vil klemme, klemme for a vite at de ikke har glemt meg.
jeg har ikke glemt dere.

jeg lengter etter Petrus, prinsessen min, savner nar hun kommer lopene til meg i doren nar jeg kommer, savner hvordan hun plutselig nusser meg og sier jeg er verdens beste storesoster.
savner Tobias, savner hvordan vi snakker sammen og hvordan vi kan snakke om alt. savner at han laner klaer av meg og jeg av han, savner hvordan jeg provde a ikke leke for mye storesoster, men avlike vel passe pa han..
savner at pappa kjorer meg til t-banen eller skolen og vi sitter a snakker, og at han vekker meg om morgningene, savner nar han henter meg pa treninger, savner nar han sitter pa tribunen i vestlihallen a gir grimaser til meg nar jeg foler jeg kunne gjort det bedre. savner hvordan han passer pa meg.
savner at mamma ringer meg om nar jeg kommer til henne og hva jeg vil ha til middag, eller hvordan hun bare vil snakke med meg.. hun er alltid like glad nar jeg kommer, og hun vil ikke jeg skal dre igjen. savner hvordan vi ler hoyt sammen om noe helt teit og hvordan du far meg til a fole meg bedre.
jeg savner Robert, savner hvordan han bryr seg, men prover a vise at han ikke prover for hardt. savner hvordan han forklarte meg ting eller hvordan vi diskuterte, savner maten du lagde..
savner at mimmi kommer og gar, men prover a vaere overalt samtidig, savner hvordan hun sier hvor flink jeg er med ting, og at hun er interessert i hvordan det gar med meg.
onkel, savner a snakke med han.. savner a se han..
Bestemor... Bestemor savner jeg mest av alle.. ingen ting er bedre enn bestemor. ser for meg at hun teller ned dager til jeg kommer hjem, og at hun sitter a venter pa meg. er sa redd for henne.. redd for at hun skal falle a sla seg, fryse eller bli syk.. vi passet pa hverandre vi. hun passet pa at jeg holdt meg varm og ikke froys. jeg passet pa at hun hadde det bra og at hun fortalte meg masse om hun og beste far. tror ikke det er noen som bryr seg sa mye om meg som det Bestemor gjor. savner a ha hun og ringe til, men ogsa at hun ringer meg og skravler i et kjor, som alltid ender opp med at jeg kommer til henne uansett..
savner Dennis, savner a snakke med han om alt og ingen ting, savner hvordan han far meg til a fole meg og hvordan han kysser meg i pannen.

savner dere, savner a fa en klem ut av det bla, savner at folk ringer og vil snakke med meg, savner tryggheten.

mamma og pappa, det er vannskelig uten klemmene deres.
jeg kunne ha trengt en i dag. trengt a vite dere fortsatt har klemmer pa lager til meg.
jeg savner dere, jeg trenger tryggheten jeg alltid har hos dere.
det er bare veldig vannskelig for meg a vite at de personene jeg vil ha en klem av er altfor langt borte til og gi meg en..


klem Thea-Pernille..